Pinsen er kirkas fødselsdag. I dag kan vi feire verdensrekord. Det har aldri tidligere i historien vært så mange kristne mennesker i verden. Og i morgen blir det en ny verdensrekord!
Gud er grenseløs og uutgrunnelig. Treenig. Faderen, Jesus og Ånden. Fra evighet av har personene i Gud eksistert i en kjærlighetsrelasjon, hvor hver av de tre personene kretser rundt de to andre. Menneskene ble skapt for å ta del i Guds kjærlighet. Det kan være svimlende, abstrakt. Men vi svever ikke hvileløst rundt i det store intet. Vi er en del av Guds historie. En historie med en begynnelse og en slutt, og en dyp hensikt.
For mange kristne gjennomgår troen minst to reiser (sikkert mange flere..) i løpet av livet. Den første reisen er at alt det abstrakte trenger å bli konkret.
Skaperen skriver seg selv inn i historien. Gud blir menneske. Han modellerer for oss hvordan Gud har skapt oss til å leve. Den verdensvide kirke feirer dette ved julefeiring hvert år. Hendelsen er så viktig at den bygges inn i vår livsrytme og kalender. Og til påske feirer vi at Jesus åpner veien til Gud ved å ta på seg vår skyld, så vi kan være fri.
Den andre reisen handler om at det konkrete igjen må få nærme seg det grenseløse. Jesus dro opp til himmelen. Kristi himmelfartsdag. Disiplene stod og så etter han. Sånn kan vi også føle det i livet vårt. Den Jesus vi har vokst opp med kan virke litt langt borte. Liksom fortellingene ble stående stille og vi vokste videre.. Troen prøves og kommer ut i den andre enden som en ny, enkel tillitt til Gud, men likevel gjennomtenkt og gjennomprøvd. Etter Kristi himmelfart kommer pinsen. Gud blir nærværende som aldri før. Jesus er fysisk langt borte, men likevel nærmere.
(Tanker hentet fra Bergstrøm, Lena, "Å gi plass til en annen".)
Bibeltekster:
Den hellige Ånd på pinsedagen Apg 2
Den usynlige Guds bilde Kol 1, 15-20
“Det er det beste for dere at jeg går bort…” Joh 16,7